SYKDOMSFORLØP
Hvordan hepatitt C-infeksjonen utvikler seg varierer fra person til person
Mens noen etter flere års sykdom nesten ikke har skader på leveren i det hele tatt, kan andre utvikle skrumplever allerede før det er gått ti år.
I gjennomsnitt tar det cirka 20 år før hepatitt C-infeksjonen utvikler seg til alvorlig arrdannelse på leveren.
Graden av skade på leveren og symptomene man opplever varierer fra person til person. Mens noen knapt kjenner at de er syke, kan sykdommen hos andre igjen ha en dramatisk innvirkning på helsen.
Selve hepatitt C-infeksjonen deles inn i to faser.
Den akutte fasen (akutt infeksjon, like etter smitte)
Umiddelbart etter at man er blitt smittet er man i det man kaller den akutte fasen. I denne fasen, som normalt varer i cirka seks måneder, har man det vi kaller en akutt infeksjon.
Hos cirka 20 % av de som er smittet klarer immunforsvaret å bekjempe viruset og overvinne infeksjonen. Det skjer i så fall i løpet av de første seks månedene etter at man har pådratt seg smitten.
Hvis immunforsvaret ditt ikke klarer å bekjempe viruset i løpet av disse seks månedene, beveger viruset seg over i den kroniske fasen. Da forblir viruset i kroppen din, går over i den akutte fasen og gir deg en kronisk infeksjon. Det betyr at viruset har kommet for å bli og gjør deg syk.
Kronisk fase (kronisk infeksjon) :
Hos de resterende cirka 80 % klarer ikke immunforsvaret å bekjempe og kvitte seg med viruset i løpet av de første seks månedene. Når det skjer går viruset over i en langvarig, kronisk fase, og det er når det skjer man får en kronisk infeksjon og blir syk.Når det skjer kan man si at kroppens immunforsvar ikke klarte å vinne kampen mot viruset i den akutte fasen.
Når hepatitt C-viruset har utviklet seg til en kronisk infeksjon, er det lite sannsynlig at man kan bli frisk på andre måter enn å få behandling
Diagnosen ”kronisk hepatitt C-infeksjon” får man hvis man finner hepatitt C-virus (HCV RNA) i to blodprøver tatt over en periode på minst seks måneder.
Videre:
Den kroniske fasen varer helt frem til man får behandling og blir frisk og virusfri. Jo lenger man går med en kronisk infeksjon, desto mer øker sjansen for at spesielt leveren pådrar seg skade.
Skaden en kronisk infeksjon gir på leveren kan variere. Som allerede nevnt får noen nesten ingen skade, mens andre på samme tid kan ha utviklet skrumplever. Det som likevel er sikkert, er at har du en kronisk hepatitt C-infeksjon, så vil det med tiden utvikle seg mer og mer arrdannelser på leveren.
Det begynner med små arrdannelser, kalt fibrose. Deretter kan arrdannelsen øke i omfang og i siste instans ende med skrumplever (cirrhose).
Når det er gått 20 år vil cirka 20 % av de med en kronisk infeksjon ha utviklet alvorlig skade på leveren, som f.eks. skrumplever, leverkreft eller leversvikt.
Skadene på leveren deles inn i en skala, med mild eller ingen skade i den ene enden, til helt ødelagt lever i den andre. Tabellen ser slik ut:
Først blir man smittet gjennom at blodet fra en som er smittet kommer inn i blodbanen din.
Deretter skjer en av to ting:
-
- I cirka 20 % av tilfellene får den smittede det vi kaller en “akutt infeksjon”. Det skjer vanligvis i løpet av et år og betyr at kroppen på egen hånd har klart å kvitte seg med viruset. I så fall vil det eneste sporet etter hepatitt C-infeksjonen være at kroppen har lagd antistoffer mot den, som kan finnes i en blodprøve.En akutt infeksjon gir vanligvis ikke symptomer, men for de få som likevel får, kan de vise seg som milde til kraftige symptomer som bl.a. influensalignende plager, slapphet, og mageplager.Andre tegn på en akutt infeksjon kan være forstørret lever, forhøyede leververdier, avfarget avføring og mørk urin.
En forbigått ”akutt infeksjon” kan ikke blusse opp igjen. Den eneste måten det kan skje på, er gjennom å pådra seg ny smitte.
- I cirka 20 % av tilfellene får den smittede det vi kaller en “akutt infeksjon”. Det skjer vanligvis i løpet av et år og betyr at kroppen på egen hånd har klart å kvitte seg med viruset. I så fall vil det eneste sporet etter hepatitt C-infeksjonen være at kroppen har lagd antistoffer mot den, som kan finnes i en blodprøve.En akutt infeksjon gir vanligvis ikke symptomer, men for de få som likevel får, kan de vise seg som milde til kraftige symptomer som bl.a. influensalignende plager, slapphet, og mageplager.Andre tegn på en akutt infeksjon kan være forstørret lever, forhøyede leververdier, avfarget avføring og mørk urin.
- I de resterende tilfellene, cirka 80 %, vil hepatitt C-viruset utvikle seg til en kronisk infeksjon. Det betyr at du er syk og trenger behandling for å bli frisk.
Det er for denne siste varianten at hepatitt C-infeksjonen er alvorligst, men heller ikke den kroniske infeksjonen pleier å gi den smittede symptomer.
Likevel kan enkelte kjenne uspesifikke symptomer som tretthet, anoreksi, kvalme og smerter på høyre side av mageregionen. Ekstrahepatiske manifestasjoner er også rapportert.
Den kroniske infeksjonen utvikler seg hos den smittede sakte, men sikkert til ulike grader av arrdannelser på leveren (fibrose).
Etter 20 år vil cirka 20 % av de som har en kronisk infeksjon av hepatitt C utvikle alvorlig leversykdom i form av leversvikt, skrumplever (cirrhose) eller leverkreft.
For de med et høyt alkoholforbruk, diabetes eller som i tillegg er smittet med hepatitt B eller HIV, vil sykdommen utvikle seg enda raskere. For disse vil prognosene vil være dårligere.
Finn ut om du har en kronisk hepatitt C-infeksjon. Har du det bør du vurdere mulighetene for behandling, Kontakt legen din og ta det videre derfra. Det skal være gratis å teste seg for hepatitt C.
BRUKERORGANISASJON
PÅ RUSFELTET I NORGE
Postboks 1099, 4640 SØGNE
Tlf: 41 30 70 39 | post@prolar.no
Org.nr: 991 925 236
Ønsker du å støtte oss i
arbeidet med å eliminere hepatitt C?
Kontonr. 6315 05 07512
Eller VIPPS til nr : xxx
All rights belongs to © proLAR | Dette er et samarbeidsprosjekt mellom proLAR og LARNett Norge
Design by PXLS / Tonje Gjelsten